tirsdag 26. februar 2008

Cuba - vaart lille kinderegg...

Ettersom dagene gaar her paa Cuba, finner vi ut at ting sjelden er slik de i utgangspunktet utgir seg for aa vaere. En enkel liten taxitur for eksempel - blir lett en opplevelse i seg selv. En liten forundringspakke av en opplevelse egentlig. Som for eksempel naar vi skal betale for en tur til stranda. Dama vi bor hos (som forresten maa vaere Cubas svar paa Ingrid Espelid Hovig. De som sier at Cubansk mat ikke smaker noe saerlig godt, har helt rett i det... MEN - da har de ikke bodd hjemme hos folk, der soverommet ligger rett bak veggen til det bittelille kjoekkenet uten verken benk- eller golvplass. Der det ikke ser ut som det gaar an aa tilberede noe annet enn en pakke nudler. Men der det derimot hver ettermiddag fra fem og utover lukter saa godt at magen rumler og skriker etter mat. Vi nyter og smatter og mmmm´er oss gjennom hele maaltidet...) ringer og ordner oss en taxi til stranda, og vi pakker og gjoer oss klar. Og mens vi sitter ute paa trappa og venter staar plutselig husets 35-aarige soenn i doera, klar for aa bli med og klar for aa droppe resten av dagen paa jobben. I den ene haanda har han et telt, og i den andre en sovepose. Alt arvet etter tidligere turister paa tur, som sikkert ikke gadd aa baere paa det lenger. Han er klar! Naa skal han jammen meg proeve ut teltet sitt paa stranda! Selvfoelgelig skal han vaere med? Vi har jo allikevel betalt...

Litt lenger borti gata stopper vi igjen. Han skal bare inn og hente noe.¨Noe¨ er i dette tilfellet en bestemor og barnebarnet. De vil ogsaa vaere med paa stranda! Slik ender vi opp med aa kjoere avgaarde, de to grande blanco caramellitosene (de to store, hvite karamellene) og tre smaa cubanere som ser sitt snitt til en dag paa stranda, to mil utenfor byen. Vi kan ikke annet enn smile av det hele.

Vi kan lett foele at vi blir lurt her nede, saa da Daniel (vaar kjaere teltentusiast) kun faar tre av de fem sandwichene han betaler for der blant sanddynene, smiler jeg- egentlig ganske fornoeyd- til Rita og sier at det er jammen bra aa se at det ikke kun er oss turistene som blir lurt. Helt til Rita paapeker at det var nok i bunn og grunn vi som ble lurt allikevel. Vi betalte jo selvsagt for de ogsaa...

Slik fortsetter Cuba og glede oss, og gi oss overraskelse paa overraskelse. Ikke helt ulikt kindereggene hjemme i gamlelandet... Santiago de Cuba er foreloepig favorittstoppet paa oeya, og er Cubas svar paa San Fransisco med bakker opp og ned overalt. Like greit, saa faar vi vaar dose fysisk fostring etter middagene til mama´n vaar. Og naa er det kun en time igjen til middaaaag!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Håper dere har det bra!!! Vil bare dele en nyhet med deg Marianne!! Etter å ha vært i sjokk en liten stund nå, så gleder vi oss til nummer tre i oktober;)

Agnetha sa...

OI!! Gratulerer Berit!:) :) hihi..

Det høres bare ut som dere har det så bra jenter..!! :D

Her er det begynt å bli vår, men er nok fortsatt ganske mye kaldere enn hos dere...:)