onsdag 26. mars 2008

Nasca og Arequipa

Bussbingo! Der har busselskapene i Norge litt aa laere gitt! En flaske pisco (Peruansk druebrennevin) var premien, og selv om det kanskje ikke var det stoerste trekkplasteret var vi gira som bare det!

Saa var det ikke vaar tur denne gangen heller. Flaska med pisco gikk til guttungen paa 12 aar, to seter bak oss. Det klinger ikke helt bra i mine oerer...?

Naturen i Peru er helt fantastisk. Bussturer blir ganske overkommelige naar utsikten ser slik ut.

Smaafly over nascalinjene! HURRA!

Rita rett foer avgang. Lettere nervoes.
Rett etter avgang fikk vi derimot andre ting aa tenke paa: turbulens og lenge siden frokost er ingen god kombinasjon. Toppet med ivrig flyvning fra el capitan og fokusering med kamera gjoer at den halvtimen du i utgangspunktet syntes hoeres veldig knapp ut, ikke kan gaa raskt nok.Var ganske kvalme ja.

En av linjene: Astronauten. Nascalinjene er store figurer risset inn i tampaen rundt den lille byen Nasca soer i Peru. Ingen vet helt hvorfor figurene er der, og det finnes utallige teorier. De ble ikke oppdaget foer paa 50- tallet, og omraadet er fullt av dem.

Vaart foerste moete med selvbooka hostel paa internett. Fire spoersmaalstegn av noen mannfolk i doera, og en vask som iallefall hadde godt trykk. Rett opp i hylla over vasken. Vi fant oss et annet vi...

En av gatene i klosteret i Arequipa. Klosteret ble paabegynt pa 1500- tallet, og strekker seg over et helt bykvartal. Gedigent og ikke saa helt umulig aa gaa seg bort i. Her var det byens unge rikmannsdoetre ble "satt inn", men det ble visstnok ikke store overgangen for dem. Livet de hadde levd paa utsiden brakte de med seg inn, og det tok et par hundre aar foer det kom en nonne som visste aa faa skikk paa villstyringene.

Litt energi maa til etter aa ha trasket rundt i klosteret i nesten to timer. Deilig sjokoladekake i en av de smaa hagene.

Rita i et av novisserommene.

Her i Arequipa blir det ganske kaldt naar sola gaar ned! Heldigvis er det flust i smaa butikker som gjerne vil selge oss det vi maatte trenge for aa holde ut naar gradestokken kryper ned mot 14-15 grader. Jeg hadde vel strengt tatt gitt meg selv alpakkaforbud,- men hvordan kan man si nei til noe slikt da??? Jeg bare spoer...

I morgen gaar turen videre til Puno, den lille byen ved Lake Titicaca. Naa er det derimot natta her i Ariquipa, og vi skal krype under alpakkapleddene vaare og sove godt og lenge.

3 kommentarer:

Anonym sa...

NAAAAAMENNNN!!!!! Så søt da!!!:) Alltid like kjekt å kome inn på sida dokka å få oppdatering i livet sørpå...:)
-Torill-

Agnetha sa...

Jeg husker Rita i Ali Baba-karusellen i Bergen, og er litt skuffet over at jeg glipp av henne i flyet..hahaha... :)

Anonym sa...

Ka i all verdens rike!!!!! HAr ikke vært innom sia di på leeenge, og mens æ sitt å les så les æ at du har vært igjennom en operasjon!!!!!! Men skjønt at det gikk strålende bra, og at du var i gode hender...
Arti å sjå at dokk har det så fint! Litt misunneli som vanli, planla jo inne i hodet mitt en liten ferie sammen med deg MArianne til neste år. Men så greide jammen meg Gjermund å snike avgårde en liten tapper soldat.. Men det blir kos med en til da, når sjokket har lagt seg. KOs dere så mye dere bare kan!!