Veien Videre

Guardalavaca var avslappning, strand, snorkling, soling, beachvolley spising, drikking og sist men ikke minst saa var det et digert rom med balkong og bad med badekar som hadde propp! og for alle som har vaert backpackere betyr dette bare EN ting : KLESVASK!

Vi koset oss i guardalavaca, det var veldig behagelig paa mange maater, men alikevel var det liksom noe som skurret, det laa liksom en liten dobbelthet i det hele og jeg greide ikke helt aa tilpasse meg det konstruerte livet paa et allinclusive hotell hvor en Cubaner faktisk ikke har lov til aa bo!... hele "reservatet" er skapt bare for at vi(turister) skal ligge aa velte oss i mat, sol og oppvartning av folk som tjener det samme i uka som vi gjor pa en time eller to... Nei, vi har funnet ut at slike steder ikke passet oss like godt som vi trodde... I tillegg til denne dobbeltheten saa tror jeg vi var i et lite kultur sjokk, vi kom rett fra Baracoa til Guardalavaca og det som kunne beskrive folelsen best er vel at vi folte at vi hadde kommet til noe uekte, et sted uten sjel.
Men for all del opplevelsen var todelt - vi koste oss ogsaa, men det var en liten tankevekker og kontrastene ble veldig tydelige for oss.

Vi greide aa tyne de to dagene paa hotellet ganske bra, ble der til etter middag siste dagen og da hadde vi veska full av mat vi med varsom haand hadde sneket ned i vesken under middagen for aa ikke bli alt for sulten paa nattbussen som ventet fra Hulgin til Santa Clara!

Endelig ombord paa overnevnte buss etter noen timers venting i spenning (siden vi ikke hadde reservert) sammen med en skokk cubanere som sov paa benken, paa gulvet og i alle mulige stillinger + en gjeng med herlige smaa kakerlakker som krop og kravlet overalt paa denne lite delikate busstasjonen. Men ja, endelig ombord paa denne bussen, spiste vi vaar lille medbrakte kveldsmat som naa hadde havnet i dykkermaskeboksen min som viste seg aa fungere like bra som matboks. Etter kvelds krop vi ned i soveposene vaare, blaaste opp vaare reise puter, saa godnatt og dro paa oyemasken fornoyde med aa vaere On the road again!

neste morgen vaaknet vi til Santa Clara! - spiste frokost paa busstasjonen - fikset biletter til havanna paa ettermiddagen og leverte inn baggasjen vaar!

saa trasket vi bort til revolusjonsmuseet som (ikke for aa vaere kynisk) var som museer flest! saa satt vi en stund ute paa monumentet og slappet av og not dagen, jeg tenkte jeg skulle strekke meg litt, men i det sekundet jeg hadde slengt beina opp og lagt hode ned stod det en mann det og viftet med fingeren: saan kan man ikke gjore! det var like for han blaaste i floyta si (cubansk politi har det med aa ha en floyte paa seg, den bruker de titt og ofte og det er ikke alltid saa lett aa forstaa hvorfor og paa hvem de blaaser)

saa tok vi en heste kjaerre inn til sentrum og trasket litt rundt, snakket med noen unger i parken, kjopte peanotter i et kremerhus av avispapir, spiste vond pizza, booket hotell i havanna osv... vi suste rundt og braat ble det avreise til Havanna.

Men ogsaa naa etter litt om og men, damen paa venterommet synes ikke ting hadde skjedd paa riktig maate naar vi reserverte biletter paa morgenen, og denne damen som lignet paa en blanding av Gro Harlem Bruntland og Marit Breivik der hun trasket rundt og og fikset og ordnet uten aa ville si et ord til oss! grrr dette kvinne menneske irriterte meg! vi hadde bare gjort det vi hadde blitt bedt om... men som alltids her paa Cuba saa ordner ting seg, det er bare et helt sinnsykt byrokratisk system som somregel bestaar av haandskrevne lapper!

Bussturen til Havanna gikk med et svisj og foer vi visste ordet av det saa gikk alle menneskene av paa et sted som ikke lignet havanna i det hele tatt.... vi rosket av oss musikken paa orene og omtaaket kom vi oss ut av bussen, der stod bagasjemannen med et sporsmaalstegn i pannen: hadde vi lappene? ja, sa jeg forvirret, Men er dette havanna? og jo da dette var havanna. han lurte paa hvor vi skulle, -sentrum, svarte jeg. og idet det var sagt ble bagasjen vaar stappet opp i et allerede fullt bagasjerom paa en lada. Etter flertallinge forsok paa aa lukke det, maate sjaaforen frem med en liten hyssingstump for aa holde det lukket... vi to jentene paa ca 180 ble stablet inn sammen med et ikke like blidt ektepar fra uruguay.... vi lo, taxisjaaforen pratet, bilen skurret og ekteparet murret. Taxi i cuba er noe for seg selv... vips var vi midt i det Havanna vi kjente og ikke lenge etterpaa inne paa hotellrommet.

Tilbake i Havanna!