torsdag 24. april 2008

Druer og kuer...

Vi har allerede vaert litt over tre uker i Argentina, og i det siste har vi faatt oppleve litt av hvert. I gaar kom vi for eksempel tilbake fra en liten "ferie" til Chile, der vi fikk sett (bittebitteoerlittegrann) av den gedigne hovedstaden Santiago. Paa forhaand hadde vi blitt advart mot aa reise, de fleste vi moette paa som hadde vaert der sa at det ikke var noe saerlig i det hele tatt. Men enten er vi rare, eller saa er resten av verden det, for vi likte Santiago godt! Slik har det egentlig vaert hele veien. Vi begynner snart aa reise dit andre syntes det er skikkelig kjipt aa vaere.

Bussturen fra Argentina til Chile gaar gjennom et fantastisk pass, og er den mest populaere ruten aa ta. Vi kjoerte gjennom landskap som nesten ikke kan beskrives, med fjell i saa forskjellige former og farger at enhver geolog ville blitt varm i knickersen bare av aa se paa dem. Langt oppe i fjellsiden snirklet den gamle togbanen seg, og det er vel kanskje en grunn til at den ikke gaar lenger. Det var fryktelig bratt og langt ned enkelte steder.
Rett ved grenseovergangen til Chile ligger Soer Amerikas hoeyeste fjell, Aconcagua. Her er det flere som proever seg hvert aar, og en guide jeg snakket litt med som jobbet paa basecampen kunne opplyse om at naa var de nede i et par doedsfall i aaret. Opploeftende.

Ellers har vi hatt oss en tur paa baade hesteryggen og sykkelsetet, og jeg har erfart en ting paa denne turen: Rita ender ALLTID opp med utstyret som funker.
Sykkel: min punkterer og blir erstattet med en der sykkelstyret helst vil styre selv, og da gjerne rett i groefta. Alt for liten og gir som staar bom fast i stillet "troe-til-du-doer". Rita ligger 1,5 km foran til stadighet. Suser avgaarde som rene Tor Hushovd.
Hest: "punkterte" litt denne ogsaa naa og da, men det maa en jo bare regne med. Ellers var den strengt tatt bare interessert i to ting: spise og slappe av. Rita fortsatt langt der framme, ridende inn i solnedgangen paa sin stolte traver. Fulle av energi baade hun og hesten.

Hadde to utrolig flotte turer allikevel da, med sykling fra vingaard til vingaard, olivenoljefabrikk og et lite sjokolade- og likoermakeri. Paa begge sider av veien ligger gaardene spredt, drueaakrene strekker seg saa langt oeyet kan se, og alléene vil ingen ende ta.
Paa ridetur var vi en herlig liten gjeng som red rundt i fjellene saa godt som hele dagen, kun avbrudt av en herlig utendoers grillunsj, der guiden vaar stod for grilling av enda en ku mens vi satt og saag utover endeloese marker og fjell (og et oljeraffineri forsaavidt...). Det morsomme er jo at vin er et saa godt som konstant tilstedevaerende element her nede, og naar to middelaldrende canadiske damer drikker rikelig foer de skal paa hesten igjen, saa kan en saktens lure paa hvordan det hele skal gaa.

Saa har vi da for foerste gang gaatt paa noen smeller. Vi takker for at det gikk saa lenge foer det skjedde, selv om det selvfoelgelig er kjipt uansett hvor langt paa vei en er kommet. Rita fikk frastjaalet en god del paa det ene hostellet vi overnattet ved, og jeg har da mistet kameraet mitt. Ble litt graat og taarer, foer vi rettet ryggen og konstaterte at det tross alt bare er ting. Vi har pass og lommeboeker, helse og humoer (som regel) i behold. Enda iallefall... Bank i bordet.

Vi er nede i under 6 uker igjen! Naa skal vi bruke de neste dagene i omraadet rundt Cordoba, der vi satser paa aa faa roert oss enda litt mer enn vi har gjort til naa. Er en del flotte fjell i naerheten, en nasjonalpark og mulighet for baade rafting og paragliding. Saa gaar turen nordover foer vi krysser grensen ved Iguazu- fossen om en droey ukes tid. Vi er saa utrolig heldige.

Ingen kommentarer: