søndag 8. juni 2008

vel hjemme... det fins vel knapt nok bedre sted å være akkurat nå.

LIVET mitt de siste fire månedene ligger strødd over stuegolvet, og jeg trasker forbi ørten ganger i løpet av dagen, med intensjonen om å rydde, sortere og vaske klær. Jeg ender opp med å gi opp før jeg har kommet igang. Det er rart å være hjemme igjen. Men den rare følelsen kan ikke sammenlignes med den gode følelsen som også er der, den som kommer snikende hver gang jeg går en runde i marka nedenfor huset, eller når jeg våkner klokka 06:30 og hører måkene skrike nede ved sjøen, før jeg innser hvor jeg er, snur meg og sover videre. Det er sommer, det er Sunnmøre, og tro det eller ei: det er sol. I allefall har det vært det siden jeg kom igjen på torsdag. Noe annet som også har vært der siden torsdag og vel så det, er en liten snikende følelse av at jeg kanskje har tatt med meg Mr. Denguefeber hjem igjen,- symptomene er der iallefall. Ikke det at det bekymrer meg så fryktelig mye, men jeg er litt slapp og sliten.

Vel - turen vår er over. Det vi har jobbet for så lenge, gledet oss til og ventet på. Det er faktisk slutt! Og det er helt absurd spør du meg. Men vi har hatt en lærerik, fin og til tider ganske krevende tur også. Tusen takk Rita, for at du ville være med meg. Tusen takk for alt du har gjort for meg underveis, og for måten du håndterer sånne småting som for eksempel en operasjon på Costa Rica. Du var helt fantastisk! Jeg kommer aldri til å glemme denne turen, og det vi har opplevd sammen.

Så starter vi på nytt enda en gang: Rita jakter på jobb i Oslo, koser seg med Christian og ser etter leilighet til seg og Mette fra høsten av. Jeg skal til Volda, og tilbringe enda et år sammen med mine kjære venner der inne, og gleder meg fryktelig til det! Men først og fremst skal jeg nyte den norske sommeren, mammas grovbrød (som var AKKURAT så godt som jeg husket) og enda et glass med iskald skumma melk.

Og så kan det være at http://www.marianneslund.blogspot.com/ oppdateres om ikke så altfor lenge. Følg med, følg med. GOD SOMMER alle mann, og takk for at dere fulgte med oss på veien!

Marianne

5 kommentarer:

Auuud sa...

Lika virkeli tanken på at du e heime att =) klem, AJ

Anonym sa...

Ja, lika tanken;) I like it, I like it, I like it! :)

Anonym sa...

Hihi, det va Ane btw... :D

Agnetha sa...

er så godt å ha dere hjemme atte!

Anonym sa...

Å...sjøbuda...