onsdag 12. mars 2008

Costa Rica - so far...

... so good?

Vi har kommet oss vel fram til Costa Ricas hovedstad San Jose, byen som de fleste - til og med innbyggerne som bor her- anbefaler oss aa reise fra saa fort som bare ben og buss kan ta oss. Men vi er her da paa tredje dagen. Ikke fordi vi foeler sterkt for aa utforske hver krok og krik av denne noksaa triste byen, men fordi jeg fikk saa utrolig lyst til aa proeve ut standarden paa sykehusene her nede.

Jeg hadde vel kanskje regnet med aa ende opp med ett eller annet paa denne turen ogsaa, en liten turistsykdom som en ofte maa ta med paa kjoepet naar en reiser paa denne maaten. Men jeg hadde vel kanskje ikke regnet med aa ende opp paa emergencyen saann helt med det foerste, med tre leger over meg og kanyle i armen, smertestillende intravenoest og en liten bunke herlige roentgenbilder som viste at det gror og trives en liten kamerat i magen min. Bendelorm tenker du sikkert naa. Det viste seg da at jeg har en cyste paa en eggstokk, og denne har gjort til at jeg har gaatt rundt med vondt i magen og ryggen siste uka.

Vi maatte egentlig bare le av det hele. Det tok en liter med Voltaren intravenoest foerst, men saa ble det meste egentlig ganske morsomt. Rita var som alltid roligheta sjoel, og har holdt seg (som den gode dykkebuddyen hun er...) ved sida mi hele veien. Hun er et stykke fantastisk menneske! Men iallefall... Vi vurderte mulighetene jeg hadde: reise hjem og ta operasjon, bli her og ta operasjon eller reise videre med en haug smertestillende og "a bomb in my stomach" som legen saa fint uttalte det. (Naa hoertes legen min veldig lite profesjonell ut - det er han ikke altsaa). Og selv om det var veldig fristende en liten stund og kunne legge fram bilder av Marianne paa Macchu Picchu, raftende, ridende eller paa stranda - alt med et intravenoeststativ staaende ved siden av, saa ble det til at vi -soeren heller- kjoerer paa og faar fjerna hele greia. Etter noen beroligende telefonsamtaler (for MIN del iallefall...) med baade familie og supre leger (takk Onkel Arne og Jan Magne!) var det bare aa hoppe i det.

Saa da skal jeg opereres i dag klokka 18:00 (01:00 hjemme) og maa vel egentlig si at jeg gleder meg til aa kunne fortsette turen frisk og rask. Det er visstnok en utrolig enkel operasjon gjort med kikhullskirurgi; tre smaa snitt, tre slanger som romesterer rundt i magen min og det er det.
Ellers er valutaen her nede helt vill. Vi deler alle summer paa hundre for aa finne ut hvor mye det er i norske kronasjer og gaar rundt med 40 000 i lomma rett som det er. Vekselen faar vi i mynter som hadde gjort kaptein Sabeltann blank i blikket; noen mynter saa store som sjokoladepenger. Da de kom med legeregninga etter kvelden paa legevakta var det rett foer jeg gikk i svart i ren forskrekkelse foer jeg fikk samla meg og delt paa 100. Det er ikke hver dag mannen bak skranken med hoeflig stemme og et smil ber deg om aa bla opp 170 000 liksom.

Vi snakkes!:)

3 kommentarer:

Sigrid Marie sa...

Åh! Skal be for deg vi! Vet alt om å være syk langt hjemmefra, men slapp heldigvis å teste sykehus den gangen... Skal be for deg jeg! Klem

Ingrid Aukan sa...

oi, såpass! vel, du får teste comforten. lykke til med operasjon, og god bedring!

Anonym sa...

Hei på deg Marianne. Fikk litt sjokk da jeg først leste hva du skulle gjennom, men det høres jo ut som du har klart deg bra. Du må ha god bedring så du kan farte videre fortest mulig. Verden venter på dere :-) Klem, Charlotte og Ole Christian