tirsdag 29. april 2008

BUSS, og overraskende besok paa campingplassens toalett!

Forst; hva vil det si aa reise med buss?
vi foler at vi begynner aa faa en viss erfaring etter at vi den siste uka har tilbrakt naermere 50 timer paa saadanne fremkomstmiddler! aa reise med buss kan vare saa mangt, og jeg tror vi har vaert borti det meste. Fra aa komme paa en romslig buss med fotskammel og faa utdelt pute og pledd etter at man har spist middag med rodvin, en liten karamel og dessertvin for saa aa sovne sott. Til aa sitte i et sete der man nesten ikke har plass til hverken ben eller rumpe og nakkestotten butter i skuldrene dine, der du kunn faar en kopp med alt for sot kaffe(sukker er poppis her nede) og mens man prover aa drikke denne kaffen er det en guttunge bak i bussen som spyr utover hele midtgangen, nesten rett paa skoene til en skotte som bare blir morskere og morskere etterhvert som minuttene tikker og det tar godt og vel en time for bussen stopper og spyet blir vasket opp, naar spylukten endelig har kommet seg ut av bussen og vi igjen vaager oss til aa trekke pusten normalt begynner bussen aa riste saa rart - vi stopper og minutter etter er er alle pasasjerene i en full to etasjes buss stappet inn i en vanlig skolebuss fordi den egentlige bussen ble odelagt! det homper og gaar og turen blir en time lengre enn planlagt fordi vi ble tatt inn paa lokal bussen som stopper overalt!

Detter er vel den beste og verste bussturen vi har hatt. Andre ting som er verdt aa nevne som er litt mer gjennomsnitts paa busser i argentina er at uansett hva du faar servert er det enten sott, eller saa inneholder det ost og skinke!- men hallo! de serverer iallefall mat da! Og en annen ting er at det alltid blir vist film paa bussen, enten dubbet til spansk med veldig hoy lyd og uten engelsk tekst, eller nesten uten lyd og med spansk tekst. noe annet du maa regne med er aa se den samme filmen flere ganger. Noe annet helt fantastisk vi fikk oppleve for et par dager siden var aa kjore en hel natt gjennom et lyn og torden uvaer jeg aldri har opplevd maken til, det var facinerende og mektig vakkert og se lyne lyse opp himmelen gang paa gang. Bedre en noen film!

Selv etter saa mange timer paa buss og flere skal det bli! anser vi oss selv som fornoyde bussere - ja, vi liker rett og slett aa sitte paa buss. For det meste iallefall, naar folk lar vare aa slippe alt for masse av sine private lukter og lyder fritt ut og saa lenge bussen gaar fremover!

Saa over til gaarsdagens store opplevelse: det var ettermiddag og vi hadde kommet tilbake til den fredelige lille campingplassen vi bodde paa, og skulle bare en liten tur bort paa toaletten. Jeg valset inn gjennom koridoren uten aa se meg veldig godt om. I det jeg kommer bort til enden av koridoren og skal til aa ta i haandtaket horer jeg et slags skrik som gaar over i naermest hyper ventilering! Bak meg har Marianne stoppet, rygget mange meter og staar naa med ene haanden forran munnen og med den andre peker hun paa gulvet, pusten gaar og bena greier ikke helt aa staa stille. I mellom oss i korridoren staar en stor, svart, haarete edderkopp paa storrelse med haandflata mi! vi er bare stille litt, stirrer paa edderkoppen og prover aa ta oss sammen, Vi staar helt stille, den staar helt stille. Pusten til Marianne begynner aa roe seg, saa sier hun; den er saa stor! den er saa STOR! Etter en liten stund blir vi enige om at vi maatte holde vakt, je tisset mens hun passet paa at den ikke flyttet paa seg, og motsatt! Paa vei tilbake til hytta motte vi verdens storste gresshoppe! Sitat Marianne: Tenk at det finnes sanne dyr her! Etterpaa fikk vi roet oss med en helaften paa restauranten med utsikt over elven og Paraguay paa andre siden; herlig Argentinsk Biff og Rodvin - det trengtes!

Ingen kommentarer: