Costa Rica - so far...

... so good?

Vi har kommet oss vel fram til Costa Ricas hovedstad San Jose, byen som de fleste - til og med innbyggerne som bor her- anbefaler oss aa reise fra saa fort som bare ben og buss kan ta oss. Men vi er her da paa tredje dagen. Ikke fordi vi foeler sterkt for aa utforske hver krok og krik av denne noksaa triste byen, men fordi jeg fikk saa utrolig lyst til aa proeve ut standarden paa sykehusene her nede.

Jeg hadde vel kanskje regnet med aa ende opp med ett eller annet paa denne turen ogsaa, en liten turistsykdom som en ofte maa ta med paa kjoepet naar en reiser paa denne maaten. Men jeg hadde vel kanskje ikke regnet med aa ende opp paa emergencyen saann helt med det foerste, med tre leger over meg og kanyle i armen, smertestillende intravenoest og en liten bunke herlige roentgenbilder som viste at det gror og trives en liten kamerat i magen min. Bendelorm tenker du sikkert naa. Det viste seg da at jeg har en cyste paa en eggstokk, og denne har gjort til at jeg har gaatt rundt med vondt i magen og ryggen siste uka.

Vi maatte egentlig bare le av det hele. Det tok en liter med Voltaren intravenoest foerst, men saa ble det meste egentlig ganske morsomt. Rita var som alltid roligheta sjoel, og har holdt seg (som den gode dykkebuddyen hun er...) ved sida mi hele veien. Hun er et stykke fantastisk menneske! Men iallefall... Vi vurderte mulighetene jeg hadde: reise hjem og ta operasjon, bli her og ta operasjon eller reise videre med en haug smertestillende og "a bomb in my stomach" som legen saa fint uttalte det. (Naa hoertes legen min veldig lite profesjonell ut - det er han ikke altsaa). Og selv om det var veldig fristende en liten stund og kunne legge fram bilder av Marianne paa Macchu Picchu, raftende, ridende eller paa stranda - alt med et intravenoeststativ staaende ved siden av, saa ble det til at vi -soeren heller- kjoerer paa og faar fjerna hele greia. Etter noen beroligende telefonsamtaler (for MIN del iallefall...) med baade familie og supre leger (takk Onkel Arne og Jan Magne!) var det bare aa hoppe i det.

Saa da skal jeg opereres i dag klokka 18:00 (01:00 hjemme) og maa vel egentlig si at jeg gleder meg til aa kunne fortsette turen frisk og rask. Det er visstnok en utrolig enkel operasjon gjort med kikhullskirurgi; tre smaa snitt, tre slanger som romesterer rundt i magen min og det er det.
Ellers er valutaen her nede helt vill. Vi deler alle summer paa hundre for aa finne ut hvor mye det er i norske kronasjer og gaar rundt med 40 000 i lomma rett som det er. Vekselen faar vi i mynter som hadde gjort kaptein Sabeltann blank i blikket; noen mynter saa store som sjokoladepenger. Da de kom med legeregninga etter kvelden paa legevakta var det rett foer jeg gikk i svart i ren forskrekkelse foer jeg fikk samla meg og delt paa 100. Det er ikke hver dag mannen bak skranken med hoeflig stemme og et smil ber deg om aa bla opp 170 000 liksom.

Vi snakkes!:)

Veien Videre

Guardalavaca var avslappning, strand, snorkling, soling, beachvolley spising, drikking og sist men ikke minst saa var det et digert rom med balkong og bad med badekar som hadde propp! og for alle som har vaert backpackere betyr dette bare EN ting : KLESVASK!

Vi koset oss i guardalavaca, det var veldig behagelig paa mange maater, men alikevel var det liksom noe som skurret, det laa liksom en liten dobbelthet i det hele og jeg greide ikke helt aa tilpasse meg det konstruerte livet paa et allinclusive hotell hvor en Cubaner faktisk ikke har lov til aa bo!... hele "reservatet" er skapt bare for at vi(turister) skal ligge aa velte oss i mat, sol og oppvartning av folk som tjener det samme i uka som vi gjor pa en time eller to... Nei, vi har funnet ut at slike steder ikke passet oss like godt som vi trodde... I tillegg til denne dobbeltheten saa tror jeg vi var i et lite kultur sjokk, vi kom rett fra Baracoa til Guardalavaca og det som kunne beskrive folelsen best er vel at vi folte at vi hadde kommet til noe uekte, et sted uten sjel.
Men for all del opplevelsen var todelt - vi koste oss ogsaa, men det var en liten tankevekker og kontrastene ble veldig tydelige for oss.

Vi greide aa tyne de to dagene paa hotellet ganske bra, ble der til etter middag siste dagen og da hadde vi veska full av mat vi med varsom haand hadde sneket ned i vesken under middagen for aa ikke bli alt for sulten paa nattbussen som ventet fra Hulgin til Santa Clara!

Endelig ombord paa overnevnte buss etter noen timers venting i spenning (siden vi ikke hadde reservert) sammen med en skokk cubanere som sov paa benken, paa gulvet og i alle mulige stillinger + en gjeng med herlige smaa kakerlakker som krop og kravlet overalt paa denne lite delikate busstasjonen. Men ja, endelig ombord paa denne bussen, spiste vi vaar lille medbrakte kveldsmat som naa hadde havnet i dykkermaskeboksen min som viste seg aa fungere like bra som matboks. Etter kvelds krop vi ned i soveposene vaare, blaaste opp vaare reise puter, saa godnatt og dro paa oyemasken fornoyde med aa vaere On the road again!

neste morgen vaaknet vi til Santa Clara! - spiste frokost paa busstasjonen - fikset biletter til havanna paa ettermiddagen og leverte inn baggasjen vaar!

saa trasket vi bort til revolusjonsmuseet som (ikke for aa vaere kynisk) var som museer flest! saa satt vi en stund ute paa monumentet og slappet av og not dagen, jeg tenkte jeg skulle strekke meg litt, men i det sekundet jeg hadde slengt beina opp og lagt hode ned stod det en mann det og viftet med fingeren: saan kan man ikke gjore! det var like for han blaaste i floyta si (cubansk politi har det med aa ha en floyte paa seg, den bruker de titt og ofte og det er ikke alltid saa lett aa forstaa hvorfor og paa hvem de blaaser)

saa tok vi en heste kjaerre inn til sentrum og trasket litt rundt, snakket med noen unger i parken, kjopte peanotter i et kremerhus av avispapir, spiste vond pizza, booket hotell i havanna osv... vi suste rundt og braat ble det avreise til Havanna.

Men ogsaa naa etter litt om og men, damen paa venterommet synes ikke ting hadde skjedd paa riktig maate naar vi reserverte biletter paa morgenen, og denne damen som lignet paa en blanding av Gro Harlem Bruntland og Marit Breivik der hun trasket rundt og og fikset og ordnet uten aa ville si et ord til oss! grrr dette kvinne menneske irriterte meg! vi hadde bare gjort det vi hadde blitt bedt om... men som alltids her paa Cuba saa ordner ting seg, det er bare et helt sinnsykt byrokratisk system som somregel bestaar av haandskrevne lapper!

Bussturen til Havanna gikk med et svisj og foer vi visste ordet av det saa gikk alle menneskene av paa et sted som ikke lignet havanna i det hele tatt.... vi rosket av oss musikken paa orene og omtaaket kom vi oss ut av bussen, der stod bagasjemannen med et sporsmaalstegn i pannen: hadde vi lappene? ja, sa jeg forvirret, Men er dette havanna? og jo da dette var havanna. han lurte paa hvor vi skulle, -sentrum, svarte jeg. og idet det var sagt ble bagasjen vaar stappet opp i et allerede fullt bagasjerom paa en lada. Etter flertallinge forsok paa aa lukke det, maate sjaaforen frem med en liten hyssingstump for aa holde det lukket... vi to jentene paa ca 180 ble stablet inn sammen med et ikke like blidt ektepar fra uruguay.... vi lo, taxisjaaforen pratet, bilen skurret og ekteparet murret. Taxi i cuba er noe for seg selv... vips var vi midt i det Havanna vi kjente og ikke lenge etterpaa inne paa hotellrommet.

Tilbake i Havanna!

Cuba i bilder...

Et lite glis i en av Havannas gater. Bildet ble tatt rett för jeg ble pákjört av en sykkeltaxi.

Grottetur med baat i Vinales. Det er dalen sörvest for Havanna som er kjent for en utrolig frodighet og sin store tobakksdyrking. Neste gang du smatter pá en Cubaner en sen nyttárskveld kan du tenke pá at det tar flere uker á höste én tobakksplante og at bladene vannes og törkes om hverandre i to til fire ÁR för de hándrulles og selges.

Vinteren har endelig satt inn paa Cuba. I gaar saag det slik ut paa rusleturen vaar langs Malecón, som er promenaden som ligger langs hele byen.

Guardalavacca. Nydelig, for all del, men et lite raad: Ikke reis hit og tro du reiser til Cuba. I bunn og grunn har du kun betalt altfor mye, og reist altfor langt for en tur til Gran Canaria. Jag bare sier det: det er sá kraftig som á gá over bekken etter vann.

En blir lett litt Cheguevarisert her paa Cuba. Her dyrkes han som en martyr, og en kan jo lett forstaa hvorfor. Da han sammen med Castro i 1959 stormet og kastet Batista ut av landet, kom de samtidig med loefter om at alt skulle bli saa mye bedre. Det spoers vel om Che hadde vaert fornoeyd den dag i dag hadde han levd. Statuen er fra mausoleet i Santa Clara.

En liten kompis i Guardalavacca. Jeg er imponert over fravaeret av ekle smaakryp, og ikke minst over egen ro naar de en gang imellom dukker opp.

Finnes det turister, finnes det selgere. Smykker laget av ulike typer frö - til salgs överst oppe pá toppen av fjellet Grande Piedra, 1234 m over havet. Kaldt som bare fytterakkern var det ogsá. Kan umulig ha värt sá mye over fem-seksogtjue grader der oppe...

Turen til GUARDALAVACA

Fra Baracoa dro vi tidlig sondag morgen oppover kysten til en by som heter Hulgin. Lordagen hadde blitt sein i Baracoa, saa vi satt klemt sammen i en liten mini buss, halvt vaakene, halvt sovende.

... og veien var hompete, hei hvor det gaar, det homper og skumper i ruta vaar, hompetitten hompetatten, hompetitten teia...

Ja, for aa si det saan, saa var det ikke den mest behagelige reisen vi har vaert med paa, veistandaren her nede er ikke akkuratt som hjemme. Og hvor masse plass som beregnes til hver person inne i en bil, er heller ikke helt som hjemme. Saa vi var lykkelige naar vi kom frem til Hulgin.

Vi trasket bort i parken med all bagasjen vaar, til mange glanene oynes forlystelse. Etter litt lesing i Cubaboka vaar, var vi paa vei bort til en utservering for litt brus. Men vi kom ikke saa langt foer vi kom i snakk med en fyr som hadde en haar sveis som ikke lignet grisen! han hadde paa en maate bleiket et sjakk monster paa hodet.... etter en liten prat skaffet han oss en taxi til guardalavaca som ligger ca 5 mil fra Hulgin. Vi fant etterhvert ut at de som skulle kjore oss mest sannsynlig var Hulgins kuuleste raanere! de guidet oss vekk fra parken og bort til en rod og hvit stylet Moskwitch fra 50-tallet. Den hadde i senere tid faat tilfort diverse tilbehor som fikk den, saa langt det er mulig til aa ligne en Ferrari! tjo hei hvor det gikk! disse gutta tilbod oss oll som stod paa dechbordet og greide aa presse moskwitchen opp i 110 naar de suste forbi en annen lokal raane lada! vi kunne ikke annet enn aa le, men vi maa jo si at vi var litt lettet naar vi kom oss ut av bilen, i live og uten aa bli ranet! Cubanere er for det meste aerlige mennesker og det liker vi!

Vel fremme i Guardalavaca trasket vi rundt med full oppakkning i 30 grader og sol og lette etter hotel. det viste seg aa vaere ganske fullt over alt... til slutt endte vi opp paa et firestjerners allinclusive hotell for to netter. fri mat, fri bar, frie aktiviteter, underholdning etc. etc. Og vi maa ikke glemme stor bungalow med egen terasse med utsikt over havet! og tilsist en regning som nesten sprengte ukes budsjettet vaert til dundas!

BARACOA - i vaare hjerter

Jeg vil begynne med et lite sitat Marianne kom med en dag etter vi hadde dratt fra Baracoa.

¨det er rart hvordan man ikke forstaar hvor

bra man har det et sted for man har dratt derfra¨

Hun sa dette etter at vi hadde ankommet Guardalavaca som viste seg aa vaere et skikkelig turiststed (nesten grand canaria) mer om dette senere. Men det var foerst da vi forstod hvor fantastisk Baracoa hadde vaert!

Baracoa er en liten by som ligger nede ved sjoen, helt paa spissen av Cuba, her var det nesten ingen biler i gaten. Vi fant vaaert stam sted alt forste kvelden. Menneskene var varme om hjertet. Og det var som om hele Baracoa hadde sin egen rytme, og den var langsom, liksom hvilepuls. Bolgene slod opp paa strendene, luften luktet av havsalt og tiden kom, den gikk ikke.

Baracoa er et sted for de som vil bli kjent med cubanere og den originale kulturen.

Baracoa i vaare hjerter.

Hei alle der hjemme!
naa skal jeg ogsaa hive meg med paa bloggen

Idag har det blitt Onsdag femte mars allerede, merkelig hvor fort tiden gaar naar man er paa tur!

Forst vil jeg hilse masse til hele Hurdal Teatergruppe! og si LYKKE til med premiaeren paa lordag! skulle onske jeg var der :) dere maa filme det godt - slik at jeg faar se stykket i sin helhet naar jeg kommer hjem! tvi tvi

og om noen fra aasheimskog barnehage leser, sender jeg en klem til alle sammen!

Endelig - litt bilder...

Rita under vann... Guardalavacca har hvite strender, palmer og altfor altfor mange turister...:)

Grande Hotell i Santiago de Cuba... Liten ettermiddagshvil pà verandaen.

Trinidad.