Cuba - vaart lille kinderegg...

Ettersom dagene gaar her paa Cuba, finner vi ut at ting sjelden er slik de i utgangspunktet utgir seg for aa vaere. En enkel liten taxitur for eksempel - blir lett en opplevelse i seg selv. En liten forundringspakke av en opplevelse egentlig. Som for eksempel naar vi skal betale for en tur til stranda. Dama vi bor hos (som forresten maa vaere Cubas svar paa Ingrid Espelid Hovig. De som sier at Cubansk mat ikke smaker noe saerlig godt, har helt rett i det... MEN - da har de ikke bodd hjemme hos folk, der soverommet ligger rett bak veggen til det bittelille kjoekkenet uten verken benk- eller golvplass. Der det ikke ser ut som det gaar an aa tilberede noe annet enn en pakke nudler. Men der det derimot hver ettermiddag fra fem og utover lukter saa godt at magen rumler og skriker etter mat. Vi nyter og smatter og mmmm´er oss gjennom hele maaltidet...) ringer og ordner oss en taxi til stranda, og vi pakker og gjoer oss klar. Og mens vi sitter ute paa trappa og venter staar plutselig husets 35-aarige soenn i doera, klar for aa bli med og klar for aa droppe resten av dagen paa jobben. I den ene haanda har han et telt, og i den andre en sovepose. Alt arvet etter tidligere turister paa tur, som sikkert ikke gadd aa baere paa det lenger. Han er klar! Naa skal han jammen meg proeve ut teltet sitt paa stranda! Selvfoelgelig skal han vaere med? Vi har jo allikevel betalt...

Litt lenger borti gata stopper vi igjen. Han skal bare inn og hente noe.¨Noe¨ er i dette tilfellet en bestemor og barnebarnet. De vil ogsaa vaere med paa stranda! Slik ender vi opp med aa kjoere avgaarde, de to grande blanco caramellitosene (de to store, hvite karamellene) og tre smaa cubanere som ser sitt snitt til en dag paa stranda, to mil utenfor byen. Vi kan ikke annet enn smile av det hele.

Vi kan lett foele at vi blir lurt her nede, saa da Daniel (vaar kjaere teltentusiast) kun faar tre av de fem sandwichene han betaler for der blant sanddynene, smiler jeg- egentlig ganske fornoeyd- til Rita og sier at det er jammen bra aa se at det ikke kun er oss turistene som blir lurt. Helt til Rita paapeker at det var nok i bunn og grunn vi som ble lurt allikevel. Vi betalte jo selvsagt for de ogsaa...

Slik fortsetter Cuba og glede oss, og gi oss overraskelse paa overraskelse. Ikke helt ulikt kindereggene hjemme i gamlelandet... Santiago de Cuba er foreloepig favorittstoppet paa oeya, og er Cubas svar paa San Fransisco med bakker opp og ned overalt. Like greit, saa faar vi vaar dose fysisk fostring etter middagene til mama´n vaar. Og naa er det kun en time igjen til middaaaag!

Wanna buy Habanasigars, lady?

Det er et sporsmal som har gatt igjen en del ganger etter at vi kom til Havanna. Det gaar virkelig ikke an a beskrive med ord hvordan det er aa vaere her! Vi bor midt i gamledelen av byen, og overalt rundt oss staar bygningene fra 16- og 1700-tallet som vitner om hvor utrolig flott det en gang var her. Naa er de fleste slitt og falleferdige. Til tross for at murpussen faller av for et godt ord, og du plutselig- som i gaar kveld- kan faa sma biter av en veranda i hodet. Heldigvis satt vi et stykke unna... Mennesker bor overalt, i bygninger som selv uteliggerne i Norge ville takket nei til. Her henger klesvasken til toerk over oss i de smaa gatene vi rusler rundt i. Paa den andre siden finner du bygninger som er saa godt bevarte, nydelige og storslagne at de tar pusten fra deg. En kan snakke om at byer i Europa er fantastiske, arkitektonisk sett, men Havanna er ubeskrivelig.

Den foerste kvelden i Havanna fikk vi ogsaa se hvordan politiet opererer her nede. I det vi gikk ut fra hotellet vaart paa leting etter mat, moette vi to gutter som ville vise oss et lite spisested hjemme hos en vennine. Slik er det mye av her paa Cuba, baade naar det gjelder mat og overnatting. Etter aa ha spist, ville de vise oss rundt, og vi takket ja. Foer vi visste ordet av det stod det en politimann der og snakket i wakietalkien sin, og vips - der kom det enda en, og tilslutt sjefen sjoel i Ladaen sin med blaalys paa taket. Guttaboys fikk seg en tur i kasjotten,- kun fordi de hadde snakket med oss. Cubanerne har nok et ganske todelt syn paa oss turistene som kommer hitt med lommeboekene vaare fulle, og som kun skal kose seg her et par uker, eller som er paa vei videre til neste destinasjon... De droemmer om aa selv kunne komme seg bort, men lar det vaere med den. Ingen av dem tror vel egentlig at de kommer til aa se noe annet enn Cuba. Ganske trist egentlig - uansett hvor nydelig det er her nede.

Vi har det fint! Rita er litt forkjoela, men ellers er alt bare hivens:)

Bilder faar vi ikke lagt ut ser det ut som - saa det faar vi ta igjen senere. Det ante oss vel egentlig. Da er det ut paa tur igjen. Vi reiser videre fra Havanna i morgen, og setter kursen mot oestsiden av oeya.

Endelig...

...er vi i Mexico City!

Reiseruta gikk ikke helt etter planen da British Airways allerede paa Gardermoen bestemte seg for aa legge opp til dagens lille overraskelse. Flyet vaart til London ble kansellert, og vi ble booket om til London City, som ligger paa motsatt side av Heathrow. Da bagasjen til Rita ikke dukket opp, forstod vi raskt at dette kunne komme til aa maatte holde hardt. Det ble full fart med taxi gjennom byen, bare for aa komme frem tidsnok til at gaten akkurat var stengt. Slik gikk det til at vi havnet paa et nydelig hotell for natta, betalt av BA og med muligheten for aa rusle en sen kveldsrunde i London. Ifoert alt vi hadde av ullundertoey. Det var ikke saa veldig varmt der...

Sent i gaar kveld kom vi endelig flyvende inn over Mexico City. Og lysene fra byen tok pusten fra to jenter fra det kalde nord. Det var ingen ende! Vi har hört mye om byen, og det meste har vel ikke akkurat vaert positivt. Men i dag har iallefall det blitt gjort til skamme. Vi har vaert og sett paa pyramidene, ruslet rundt i 30 grader og deilig fönvind. Det har vaert en utrolig opplevelse! Menneskene rundt oss er trivelige og blide, smiler og hilser og stirrer en god del. Vi er vel i gjennomsnitt 30 cm höyere enn den vanlige mexikaneren. Ikke sà dumt nàr resten av gjengen vi var sammen med i dag, trengte noen og orientere seg etter...

Iallefall har vi det UTROLIG flott, og nyter dagene váre til fulle. Vi er sá heldige!
Her skulle vi gjerne komt med mange flotte bilder fra de siste dagene, men nettet i Mexico er ikke sá veldig stabilt at det gjoer noe. Vi fár satse pá at Cuba er bedre. Akkurat det hoertes kanskje ikke sá veldig sannsynlig ut da men... I morgen setter vi iallefall snuten mot Castros lille perle. Vi gleder oss!:)

Velkommen...

... til reisebloggen vår! Endelig har vi avgang herlig nærme. Neste fredag setter vi oss på flyet som legger et vinterkaldt Norge bak oss, der våre nære og kjære må finne seg i å være uten oss de neste 13 ukene. Det går vel bare såvidt, tenker vi... Men nå har vi brukt de siste 8 månedene på å spare og fundere, lese og planlegge, booke, drømme, vaksinere oss og forberede oss på noe som vi enda ikke helt vet resultatet av enda. Veien blir til mens en går, sies det, og det stemmmer ikke noe mindre i vårt tilfelle. Vi vet hvilke flyplasser vi skal lande og ta av i fra, noen hotellrom er allerede bestilt og står klare for å ta i mot oss. Resten av puslespillet får vi ta på sikt, og legge bitene etterhvert som vi kommer over dem.

En og annen har iløpet av de siste månedene sagt at de gjerne blir med som snikpassasjerer i bagasjen. Etter å ha lagt frem alt som trengs til turen, har i allefall ikke jeg plass til så mye mer i ryggsekken. Reisebloggen blir nok en fattig trøst i forhold, men her får dere bli med når vi opplever Mexico City, Cuba, Costa Rica, Peru, Argentina og Brasil.

Og så blir vi selvsagt veldig glade for å høre nytt hjemmefra også..:)