vel hjemme... det fins vel knapt nok bedre sted å være akkurat nå.

LIVET mitt de siste fire månedene ligger strødd over stuegolvet, og jeg trasker forbi ørten ganger i løpet av dagen, med intensjonen om å rydde, sortere og vaske klær. Jeg ender opp med å gi opp før jeg har kommet igang. Det er rart å være hjemme igjen. Men den rare følelsen kan ikke sammenlignes med den gode følelsen som også er der, den som kommer snikende hver gang jeg går en runde i marka nedenfor huset, eller når jeg våkner klokka 06:30 og hører måkene skrike nede ved sjøen, før jeg innser hvor jeg er, snur meg og sover videre. Det er sommer, det er Sunnmøre, og tro det eller ei: det er sol. I allefall har det vært det siden jeg kom igjen på torsdag. Noe annet som også har vært der siden torsdag og vel så det, er en liten snikende følelse av at jeg kanskje har tatt med meg Mr. Denguefeber hjem igjen,- symptomene er der iallefall. Ikke det at det bekymrer meg så fryktelig mye, men jeg er litt slapp og sliten.

Vel - turen vår er over. Det vi har jobbet for så lenge, gledet oss til og ventet på. Det er faktisk slutt! Og det er helt absurd spør du meg. Men vi har hatt en lærerik, fin og til tider ganske krevende tur også. Tusen takk Rita, for at du ville være med meg. Tusen takk for alt du har gjort for meg underveis, og for måten du håndterer sånne småting som for eksempel en operasjon på Costa Rica. Du var helt fantastisk! Jeg kommer aldri til å glemme denne turen, og det vi har opplevd sammen.

Så starter vi på nytt enda en gang: Rita jakter på jobb i Oslo, koser seg med Christian og ser etter leilighet til seg og Mette fra høsten av. Jeg skal til Volda, og tilbringe enda et år sammen med mine kjære venner der inne, og gleder meg fryktelig til det! Men først og fremst skal jeg nyte den norske sommeren, mammas grovbrød (som var AKKURAT så godt som jeg husket) og enda et glass med iskald skumma melk.

Og så kan det være at http://www.marianneslund.blogspot.com/ oppdateres om ikke så altfor lenge. Følg med, følg med. GOD SOMMER alle mann, og takk for at dere fulgte med oss på veien!

Marianne

Rio de Janeiro... for ca to uker siden

Den forste ettermiddagen i den herlige byen, trasket vi strandpromenaden paa Copa Cabana, kikket paa markedet, saa paa folk spille strand fotball og barn som var paa volleyball trening, spiste en Churros :en sor amerikansk spesialitet av et bakeverk, det ligner litt paa vaffler med kanel i rora, som er fryityrstekt med noe de kaller "duce de leite" fritt oversatt bli det "sott fra melk" det ligner litt paa norges gode gamle hapaa paalegg. Dette er iallefall inne i Churrosen! Mmm det var godt!

Neste dag brukte vi paa stranden! Vi laa der aa stekte oss sammen med en gjeng med menn i speedo (en mote som vi er enige om at er helt greit at ikke har kommet til Norge) Damer i en del mindre bikinier enn de vi er vant til, og en GJENG med selgere! Man kan kjope hva men enn maatte onske paa Copa Cabana: grillet ost, reker, en veske laget av bare glidelaaser, ol, is, solkrem, sol briller, oredobber osv osv! Vi laerte oss etter en del hyggelige "nei, takk" at det var mer effektivt aa bare ignorere dem. Jeg overdriver ikke naar jeg sier at det var noen der hvert tredje minutt!

De neste dagene fortsatte vi med de obligatoriske turistattraksjonene i Rio, men ulikt hell...

CORCOVADO

Vi var ikke saa heldige med reisen opp hit, det var som en togtur opp i skyene... etter litt venting fikk vi i allefall sett mesteparten av den beromte kristus... men den fantastiske utsikten ble det lite av... det ble litt bedre naar vi dro til:

SUKKERTOPPEN

Kabel vognen som gikk opp til Sukker toppen! Som er brukt til blant annet innspillingen av Agent 007!!

Marianne sitter aa nyter utsikten fra toppen!

Utsikt over CopaCabana fra sukkertoppen!
En fyr gjor seg klar til aa rappelere ned de bratte, glatte bergene paa Sukkertoppen! Gaerning!

16. mai var vi en tur innom den skandinaviske sjomannskirken for aa hore om vi kunne vaere med paa 17. mai feiringen deres. Her var det en koselig og gjestfri stemmning, i hyllene stod det norske boker og en gammel avis og to laa rundt om. Marianne fant et piano hvor hun fikk klimtret et par toner, tror hun gleder seg veldig til aa komme hjem til pianoet! Her er vi paa sjomannskirkens 17.mai feiring, i bakgrunnen kan du skimte det beromte fjellet : Sukkertoppen! Det var utrolig koselig aa mote andre normenn paa nasjonaldagen vaar! og jeg maa innromme taarene ikke var langt unna naar vi med en hoytid jeg ikke har kjent i Norge paa 17. mai sang nasjonal sang og konge salmen! Jeg har vel aldrig for folt meg saa nasjonalistisk... Det var en staselig feiring paa en av de fineste restaurantene i omeraadet. Hele tiden kom de servitorer med apritiffer og hva en du maatte onske av drikke. Det var ganske merkelig aa staa der med et glass champagne i ene haanden, en eksklusiv utgave av polse i brod i den andre og takke hoffelig nei til en PinjaColada... og alt dette var sponset av store firmaer som: hydro statoil, ekornes, det norske konsulatet etc! ganske goy syntes vi - og not hvert et oyeblikk! Rundt om var det sikkerhetsvakter i sorte dresser: vi hadde nemmelig den glede av aa feire Norges store dag sammen med Prinsesse Ragnhild!

Med en viss fare for...

... at det er siste omgang med bilder fra Soer Amerika! Det begynner aa naerme seg faretruende raskt avreise fra Brasil og vendereis for oss to. Selv om det skal bli UTROLIG godt aa komme hjem til mamma og pappa, familie, venner, KALD melk i kjoeleskapet, grovt hjembakt broed og sommer paa Sunnmoere, saa er det allikevel trist aa tenke paa at jeg skal forlate Brasil og Paraty igjen. En maa vel bare se stort paa det - Paraty har vaert like flott som jeg husket, og vi har blitt kjent med veldig mange hyggelige og interessante folk mens vi har vaert her. Her foelger litt bilder fra Rio og turen opp til Salvador og Jacuipe paa nordoestkysten...

Oppe paa sukkertoppen. Litt graatt, litt kaldt, men fortsatt nydelig utsikt over Rio. Det er ikke uten grunn at byen blir kalt verdens vakreste! Jeg sier meg enig...

Rita har overlevd foerste tur med heisen, og skal snart opp til topp nummer to. Alternativet er aa klatre opp, som veldig mange faktisk gjoer. Rio har et stort antall klatreruter i de mange bare fjellveggene rundt omkring i byen, og overalt kan du se folk som henger og dingler hoyt der oppe.
Vi ere en nasjon vi med... Selv om vi var i Rio de Janeiro paa grunnlovsdagen! Rita sammen med andre norske, klare for aa feire Norge!

Jaadda! Fint skarre vaerra! Hun kom med hele familien, og brukte vel egentlig vaar store dag paa aa royke. Ganske mye, hele tida stort sett. Tente en ny med den gamle, osv, osv. Hvis noen lurte paa hvor hun befant seg, saa var det -helt sant- bare aa se etter naermeste royksky.

Jacuipe utenfor Salvador de Bahia. Strand, strand, strand saa langt oyet kan se.

Litt bilder igjen...

Paa vei inn i Brasil. 17 timer lange busstur fra Iguazu i Argentina til Sao Paulo. Og saa blir en moett med en kveld som dette. Var nesten som aa komme hematt!

Deilig fellesfrokost sammen med "smaasoestrene" vaare; Ingrid, Helene og Sofie fra Soerlandet. Vi bodde paa et lite hostel uten fellesomraade, saa frokosten ble inntatt paa denne lille verandaen utenfor rommene vaare.

Tilbake i Paraty! Jeg ELSKER dette stedet. Hadde det ikke vaert saa langt fra Norge hadde jeg flyttet hit for godt -paa flekken!:)

Froeknene paa baattur...

Bading i fossen. Litt kaldt, litt graatt, men veldig moro allikevel.

Ut paa tur!

Paa tur til Trindade, et sted som stort sett bestaar av nydelige langstrakte strender med hvit sand, groenne palmer og store boelger. Rita tusler rundt blant fisk og stein inne i det naturlige bassenget skapt av gedigne steiner som ligger i en sirkel.

Dykking! Lett duving i overflata i nydelig vaer og varm sjoe etter at to dykk er vel unnagjort.

Daarlig sikt og lite aa se: men dykka fikk vi iallefall! Rita droppet tur nummer to og snorkla litt istedet, og endte opp med aa se mer enn oss som tok turen under overflata.

Aggie! Se hvem jeg fant!:) Diego var en av de jeg og Agnetha ble kjent med forrige gang jeg var ute og reiste. Vi endte opp med aa bli i Paraty i 4 uker, og Diego ble guiden vaar som tok oss med paa alt som var verdt aa faa med seg.

Paraty!

Vi oppholder oss om dagen i en liten by som ligger langs kysten i Brasil, ca midt i mellom Rio og Sao Paulo. Byen heter Paraty eller Parati, virker ikke som Brasilianerene blir helt enige med seg selv om skrivemaaten. Men det er ikke poenget her, poenget er at det er et helt fantastisk sted med muligheter til det meste! Byen sies aa vaere et kulturelt sentrum i Brasil, i gamlebyen er gatene brosteinsbelagte og uten biler. De lave husene er i kolonistil og belagt med rode takstein. Inne i disse husene kan man finne de mest fantastiske ting: ulike typer galerier for malerier eller skulptuere, hjemmelaget kjeramikk, sjokolade produsert paa stedet, en koselig cafe med live bossanova musikk, et supermarked hvor du faar alt du trenger til picknick i parken, et kjent teater som jobber med dukker( http://www.ecparaty.org.br/ ), selvbetjent iskrembar med alt du bare kan dromme om! og selvfolgelig en haug med nips butikker hvor jenter som oss elsker aa gaa og kikke paa fine og mindre fine dilleting og suvernirer.

Naa er det ogsaa festival her i Paraty, den heter "Festa do Divino'". Selv om vi snart har vaert her en uke og festivalen har paagaat, skjonner vi ikke helt hva den egentlig dreier seg om. Og vi faar heller ingen gode svar naar vi prover aa sporre rundt. Vi vet at det er en feiring av at det er 30 dager, eller var det 40 dager siden paaske. Men det har i allefall fort til at det er en stor plass av boder fulle med nips og masse boder som selger ulike ting aa spise og drikke, foreksempel ChaipiFruta bodene. De er overlesset med frukt i allevarianter, der kan du komme og peke paa en frukt og mannen bak mikser opp en frisk og freidig drink til ca 15 kroner! I forbindelse med festivalen er det ogsaa satt opp en stor scene, hvor vi synes det skjer litt for lite, og naar det forst skjer noe der er det ofte litt merkelig, men det skaper stemmning og vi koser oss!

Ellers har vi de siste dagene faat litt skikkelig Brasil vaer med sol og varme, Paraty er omringet av strender, og om du ikke er gira paa sand mellom fottene kan du slenge deg med paa en fem timers baattur som ligger paa rundt femti kroner. Der kan du ligge paa dekk og steike til man kommer frem til et stopp, da er det bare aa hoppe i vannet! Super dupert synes vi! Og om du er litt glad i aa vaere under vann, er det ogsaa gode muligheter for dykking i naerheten, noe vi provde oss paa i gaar, uheldigvis var det svaert daarlig sikt og vi saa kun en meter forann oss, men uansett var turen en suksee, menneskene var hyggelige og varet perfekt!

Hostelet vi bor paa har den BESTE frokosten paa lenge, i Argentina fikk vi ofte litt sotbakeverk og en kopp kaffe... Her faar vi skikkelig frokostblanding, eple, banan, papaya, vannmelom, annanas, honningmelon, yoghurt, melk og lyst brod og kaffe! helt fantastisk! Dette veier opp for de heller steinharde sengene paa ti mannsrommet vaart!

Naa er vi straks paa vei til en liten by i naerheten som heter Trinidad, der skal strendene vaere enda mer fantastiske! tjo hei - palmesus og bolgebrus!

Goodbye Argentina!

Hadet Bra Argentina! haaper vi snart sees igjen! - du har introdusert meg for den forste storbyen jeg virkelig har trivdes i; Buenos Aires. Du har fatt meg; en tidligere veggis til aa nyte en saftig biff! Jeg har blitt bitt av Tango bassillen og oppdaget elektrotango! Og du har gitt meg mangt et godt glass med Vin - takk for meg!

Ja, naa er det altsaa siste kvelden i Argentina, Brasil Neste. Men forst en liten oppsumer ing av de siste dagene. Over: Argentinas flagg paa grensa til Brasil. Under: Jesuitt runinen naer Posadas. Som vi trodde vi besokte en Lordag, men vi stusset over hvorfor det var saa rolig der og ingen ting aapent, saa etter at vi hadde brukt hele dagen i den lille byen snakket vi med noen som bodde der for aa finne ut naar bussen gikk tilbake, og da fant vi ut at det var Sondag! upps! disse dagene gaar litt i surr naar man tar noen nattbusser histen og pisten - plutselig er det en dag man har hoppet over! Saa idag har vi vaert aa sett den fantastiske fossen som ligger paa grensa mellom Brasil, Paraguay og Argentina! I regnvaer! men det var Flott! og vi har mott tilsammen 6 norske jenter i dag! tre av dem; Helene, Sofie og Ingrid slaar seg sammen med oss opp til Paraty i Brasil! Hvor vi skal prove aa finne en leilighet for en uke eller noe!

Her ved fossen som er den storste av de mange fossefallene i Iguazu; djevelens gap!



Marianne nyter fossen!


Vakker natur, en herlig dag, to fornoyde jenter som naa skal spise middag med nye venner fra hjemlandet!

BUSS, og overraskende besok paa campingplassens toalett!

Forst; hva vil det si aa reise med buss?
vi foler at vi begynner aa faa en viss erfaring etter at vi den siste uka har tilbrakt naermere 50 timer paa saadanne fremkomstmiddler! aa reise med buss kan vare saa mangt, og jeg tror vi har vaert borti det meste. Fra aa komme paa en romslig buss med fotskammel og faa utdelt pute og pledd etter at man har spist middag med rodvin, en liten karamel og dessertvin for saa aa sovne sott. Til aa sitte i et sete der man nesten ikke har plass til hverken ben eller rumpe og nakkestotten butter i skuldrene dine, der du kunn faar en kopp med alt for sot kaffe(sukker er poppis her nede) og mens man prover aa drikke denne kaffen er det en guttunge bak i bussen som spyr utover hele midtgangen, nesten rett paa skoene til en skotte som bare blir morskere og morskere etterhvert som minuttene tikker og det tar godt og vel en time for bussen stopper og spyet blir vasket opp, naar spylukten endelig har kommet seg ut av bussen og vi igjen vaager oss til aa trekke pusten normalt begynner bussen aa riste saa rart - vi stopper og minutter etter er er alle pasasjerene i en full to etasjes buss stappet inn i en vanlig skolebuss fordi den egentlige bussen ble odelagt! det homper og gaar og turen blir en time lengre enn planlagt fordi vi ble tatt inn paa lokal bussen som stopper overalt!

Detter er vel den beste og verste bussturen vi har hatt. Andre ting som er verdt aa nevne som er litt mer gjennomsnitts paa busser i argentina er at uansett hva du faar servert er det enten sott, eller saa inneholder det ost og skinke!- men hallo! de serverer iallefall mat da! Og en annen ting er at det alltid blir vist film paa bussen, enten dubbet til spansk med veldig hoy lyd og uten engelsk tekst, eller nesten uten lyd og med spansk tekst. noe annet du maa regne med er aa se den samme filmen flere ganger. Noe annet helt fantastisk vi fikk oppleve for et par dager siden var aa kjore en hel natt gjennom et lyn og torden uvaer jeg aldri har opplevd maken til, det var facinerende og mektig vakkert og se lyne lyse opp himmelen gang paa gang. Bedre en noen film!

Selv etter saa mange timer paa buss og flere skal det bli! anser vi oss selv som fornoyde bussere - ja, vi liker rett og slett aa sitte paa buss. For det meste iallefall, naar folk lar vare aa slippe alt for masse av sine private lukter og lyder fritt ut og saa lenge bussen gaar fremover!

Saa over til gaarsdagens store opplevelse: det var ettermiddag og vi hadde kommet tilbake til den fredelige lille campingplassen vi bodde paa, og skulle bare en liten tur bort paa toaletten. Jeg valset inn gjennom koridoren uten aa se meg veldig godt om. I det jeg kommer bort til enden av koridoren og skal til aa ta i haandtaket horer jeg et slags skrik som gaar over i naermest hyper ventilering! Bak meg har Marianne stoppet, rygget mange meter og staar naa med ene haanden forran munnen og med den andre peker hun paa gulvet, pusten gaar og bena greier ikke helt aa staa stille. I mellom oss i korridoren staar en stor, svart, haarete edderkopp paa storrelse med haandflata mi! vi er bare stille litt, stirrer paa edderkoppen og prover aa ta oss sammen, Vi staar helt stille, den staar helt stille. Pusten til Marianne begynner aa roe seg, saa sier hun; den er saa stor! den er saa STOR! Etter en liten stund blir vi enige om at vi maatte holde vakt, je tisset mens hun passet paa at den ikke flyttet paa seg, og motsatt! Paa vei tilbake til hytta motte vi verdens storste gresshoppe! Sitat Marianne: Tenk at det finnes sanne dyr her! Etterpaa fikk vi roet oss med en helaften paa restauranten med utsikt over elven og Paraguay paa andre siden; herlig Argentinsk Biff og Rodvin - det trengtes!